«Kvinnesykdommen» hodepine koster den norske staten minst 11 milliarder kroner i året

– Hvordan det føles å få anfall? Som en hammer som dundrer løs på hodet mitt. Lys blir som knivstikk i øynene, høye lyder oppleves smertefulle. Jeg får tåkehjerne, på en måte – har vanskelig for å finne de rette ordene. Så sniker den seg inn, denne halvsidige smerten i hodet, en ekstrem kraftig dunking på den ene eller andre siden. Da er det bare å gå og legge seg i et mørkt, kjølig rom og stå i det.

Madeleine Foldvik fra Stavern (35) er odelsjente, fagarbeider på en barneskole, er gift med samme mann hun ble kjæreste med som 15-åring og har tre barn på åtte, 14 og 16 år. Og har kronisk migrene. Flere ganger i uken melder migreneanfallene seg. I tillegg sliter hun med konstant spenningshodepine. Når vi møter henne hjemme på gården, har hun nylig kommet hjem fra et rehabiliteringsopphold på et senter i Rauland som følge av hodepineplagene og er hundre prosent sykmeldt fra jobben. Gården er forpaktet bort, delvis på grunn av Foldviks situasjon.

– Jeg tok anfallsmedisin før dere kom, sier hun, og setter seg ned ved spisestuebordet i det nyoppussede huset.

– Jeg får jo ikke noe forvarsel. Plutselig er migrenen der, anfallene kan komme når jeg er på jobb, i et familieselskap, på trening, på tivoli i Liseberg … Noen ganger funker det med medisin, andre ganger har det ingen effekt – da føler jeg meg bare «fyllesyk». Det er i det hele tatt veldig uforutsigbart.

Folkehelseproblem

Rundt 15 prosent av den voksne befolkningen lider av migrene, og i Norge opplever omtrent 900.000 mennesker å ha migrene i løpet av et år. Kvinner rammes oftere enn menn på grunn av hormonelle endringer gjennom livet, og de blir også dårligere enn menn når de har anfall.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at 50 prosent av unge kvinner i alderen 16–24 år oppga å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter. Det er en økning på over 20 prosentpoeng siden 2002. I alderen 25–44 år var andelen litt lavere, men fortsatt urovekkende høy: 43 prosent.

Professor i nevrologi Lars Jacob Stovner ved NTNU tror imidlertid at hodepineplager alltid har vært en «kjempestor folkehelseutfordring», men at det har hatt lav status i helsevesenet og ikke blitt sett på som en sykdom, «bare slik livet er, en del av å være menneske». Han er usikker på om det har vært en reell økning.

– Men vi må huske på at hodepinelidelser er den viktigste årsaken til tap av helse for personer under 50 år og koster den norske staten minst 11 milliarder kroner i året, hovedsakelig på grunn av sykefravær og redusert arbeidskapasitet. Bare når du og jeg sitter og snakker sammen nå er rundt 200.000 nordmenn temmelig syke av hodepine. Derfor må helsevesenet ta dette på alvor, sier Stovner.

Hodepine og migrene er mest utbredt i de mest aktive årene av livet. Genetikk, stress, søvnproblemer og overforbruk av medisiner, som for eksempel smertestillende, oppgis som noen av de viktigste årsakene. Totalt finnes det om lag 200 hodepinesykdommer.

Prøver alt – ingenting hjelper

– Nevrologene sier at jeg er et vanskelig tilfelle, sier Madeleine Foldvik.

– Jeg gjør jo alt riktig: Spiser sunt, sover til faste tider, trener styrke på et treningssenter, går lange turer, har gode relasjoner, en trygg familiesituasjon og en jobb jeg stortrives i. I tillegg prøver jeg «alt» for å minske trykket i hodet. Likevel blir det bare verre.

Hun var 14–15 år da hodepinen meldte seg for første gang, og da hun ble gravid som 18-åring forverret det seg noe. 22 år gammel oppsøkte hun lege for plagene og fikk migrenemedisin. Men de siste ni årene har Foldvik hatt kronisk migrene. I dag går hun hver tredje måned til nevrolog – uten at situasjonen er blitt noe bedre.

– Jeg har alltid vært glad i å trene. Noen ganger blir treningen et pusterom fra smertene, andre ganger gjør det vondt verre. Det sies jo at et sunt kosthold kan hjelpe mot migrene, så en periode droppet jeg sukker helt. Men det hadde ingen effekt, det heller. Lavkarbo har jeg prøvd. Ingenting funker mot smertene, de eskalerer bare, forteller 35-åringen.

Nå føler hun at «det er bare å bite tennene sammen og holde ut» når anfallet kommer.

I to år har hun brukt Botox mot migrenen. Behandlingen gis med tynne nåler i pannen, tinningen, bakhodet og øverst og nederst i nakken. Det hjalp, en stund.

– Ja, det har hatt en veldig god effekt, for det tar toppene av smerten. Men det virker ikke like godt lenger, så jeg vurderer å ta en pause. Jeg har innsett at det dessverre ikke finnes noen quick fix, sukker Madeleine Foldvik, som også har prøvd refleksologi og homøopati – uten hell.

På rehabiliteringsoppholdet i Rauland fikk hun tips om såkalt psykomotorisk fysioterapi.

– Når ingenting hjelper, prøver man jo alt. Jeg har tro på at slik behandling kan hjelpe meg, det er samtaler som med en psykolog, men samtidig behandles låsninger og spenninger i kroppen, forklarer hun.

250 millioner til forskning

I høst åpnet Norsk senter for hodepineforskning (Norhead) på NTNU i Trondheim. Det nye senteret gir opphav til cirka 200 årsverk over åtte år, som er fordelt over hele landet.

Forskningsrådet blar opp 128 millioner over åtte år til forskningssenteret, som skal samle hodepineforskere fra hele Norge og samarbeide med noen av de beste ekspertene i verden. Også en rekke partnerinstitusjoner bidrar med midler, slik at det totale budsjettet er på rundt 250 millioner kroner.

– Målet er å drive systematisk og langsiktig forskning og samle ny informasjon om pasienter over tid, sier forskningsleder og professor i nevrologi Erling Andreas Tronvik.

Han peker på at migrene tradisjonelt har vært sett som en kvinnesykdom, selv om også mange menn rammes, og av den grunn blitt lite prioritert.

– Nå får vi en mulighet til å kjøre solide studier av nye typer behandling. Vi har allerede pågående studier som ser på effekt av medisiner, men vi vil også forske på hvordan ikke-medisinsk behandling fungerer. Samtidig vil vi se om eksisterende medisiner på andre områder kan ha effekt. Kunstig intelligens vil også bli tatt i bruk for å finne nye måter å behandle på, forklarer han.

Forskerne skal dessuten ta i bruk avansert infrastruktur, som mr-undersøkelser med sterkere magnetfelt, for å kunne se mer detaljert på hjernen.

Tronvik understreker at Norhead ikke skal være et Trondheim-senter, men inkludere pasienter i behandlingsstudier fra hele landet.

Den usynlige sykdommen

– Migrene er egentlig en «usynlig» hjernesykdom siden de fleste rammede er friske og fungerer kjempefint mellom anfall, sier generalsekretær Laila Bratterud Mathisen i Hodepine Norge, et uavhengig forbund som organiserer og arbeider for at alle som lider av hodepinesykdommer får et meningsfullt og velfungerende liv.

Hun opplyser at et migreneanfall kan vare fra fire timer og opp til tre døgn. Anfallet varer sjelden mindre enn et døgn og det er vanlig at den rammede blir satt helt ut av funksjon.

– Smertene blir verre ved bevegelse, derfor er det aller beste bare å legge seg ned i et mørkt, kaldt rom, forklarer hun.

– Hvorfor blir så mange unge kvinner rammet?

– Det handler om hormoner. Når vi er ti år, har rundt fem prosent av befolkningen migrene, og det er ganske lik forekomst hos jenter og gutter. Men når man når puberteten, drar jentene ifra. Der dobler forekomsten seg. Så skjer det en ny dobling hos kvinner i alderen fra 15 til 25 år. Mot 35-års alderen øker det enda litt, og først etter at kvinner kommer gjennom overgangsalderen, kan man få det bedre. Migrene er en enorm kvinnehelseutfordring, sier Mathisen, som selv har hatt migrene siden hun var 14 år.

Hun er glad for at hodepinesykdommer nå blir tatt mer på alvor ved at man har opprettet Norhead på NTNU.

– Det gir håp, og det betyr at Forskningsrådet innser at dette er et stort samfunnsproblem.

Ikke ett svar på gåten

Hver eneste dag har én av seks mennesker på jordkloden hodepine. Halvparten av de som hver dag har hodepine, har så sterke smerter at de har migrene. Og mer enn halvparten av verdens befolkning har opplevd en eller annen type hodepine i løpet av det siste året.

Et forskerteam med professor Lars Jacob Stovner ved NTNU i spissen kom frem til disse funnene ved å gå gjennom 357 vitenskapelige artikler publisert mellom 1961 og slutten av 2020.

Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Headache and Pain.

– Hodepine er en veldig heterogen sykdom. Det vil si at ingen opplever hodepine på samme måte, og ulike hodepiner har forskjellige årsaker og mekanismer. Derfor trengs det mange ulike behandlinger, både medisinske og ikke-medisinske. Og det er ikke realistisk å tro at det er ett svar på gåten, sier Stovner.

Det er ikke realistisk å tro at det er ett svar på gåten

Lars Jacob Stovner – professor ved NTNU

At myndighetene nå innser at hodepinelidelser er et folkehelseproblem, ved å bevilge mange millioner til forskning på NTNU, betyr at man kan få ny verdifull kunnskap som kan hjelpe mange, påpeker han.

Ledestjernen

– Ikke alle tåler eller vil bruke medisiner, sier Cathrine Ro Heuch, daglig leder i helseteknologiselskapet Nordic Brain Tech, som satser på en heldigital migrenebehandling. Hun ble kåret til en av 30 ledestjerner under 30 av D2 tidligere i år, etter å ha hentet inn 16 millioner kroner i frisk kapital for sitt arbeid med å hjelpe migrenepasienter, og hun sliter selv med migrene.

Nordic Brain Tech har utviklet produktet Cerebri, etter den latinske flertallsformen for «hjerne».

Cerebri er en dings som ligner på et Apple-produkt. Fingertuppen skal hvile i en hvit, oval sensor, som måler puls og temperatur i hånden. I nakken fester man en annen sensor, formet som en trekant. Denne måler muskelspenninger. Via en app får pasienten se sine egne data.

Nakken skal løses opp, pulsen skal ned og håndtemperaturen opp. Ved å gjenta behandlingen ti minutter hver dag, kan pasienten lære seg å slappe av, stresse ned – og dermed forhindre hodepine. Metoden kalles biofeedback – observering av signaler fra egen kropp.

I tillegg til Cerebri har selskapet utviklet appen Brain Twin, en hodepinedagsbok der brukeren registrerer hodepine, intensiteten på smerten og hvor den satt. Slik kan pasienter oppdage mønstre for plagene.

– Vi har gjennomført en pilot og starter en studie på biofeedback på nyåret, sammen med NTNU. Det er helt avgjørende å vise at produktet har en dokumentert effekt, sier Cathrine Ro Heuch.

Går alt etter planen, kan Cerebri hjelpe pasienter med å redusere migreneanfall og øke deres livskvalitet.

– Det kan både være et førstelinjebehandlingstilbud og et supplement til medisiner. Hodepine er så individuelt at man trenger persontilpasset behandling og mer forskning på hva som faktisk virker, sier gründeren.

Får hodepine av hodepinetabletter

Langt fra alle får optimal behandling. Mange får til og med hodepine av hodepinetablettene. Derfor har legemiddelinformasjonssentrene Relis og de klinisk farmakologiske enhetene nå startet en ny informasjonskampanje – Kupp – rettet mot fastleger, slik at migrenepasienter kan sikres bedre hjelp. Målet er å nå rundt 1300 fastleger.

– Det er 5000 fastleger her i landet, så vi når ikke ut til alle. Men vi håper i alle fall å gi en stor del av fastlegene noen verktøy som kan bidra til å forenkle diagnose og behandling av migrene, sier Ingrid Lunde Steen, som er leder i Kupp.

Fastlegene i Norge tar imot tusenvis av pasienter med hodepine hver dag, og det er et forbedringspotensial i behandlingen av disse pasientene, påpeker Steen.

Hun peker på forskning som viser at bare én av tre pasienter som burde ha fått forebyggende behandling, faktisk bruker det. I tillegg er medikamentoverforbrukshodepine den vanligste komplikasjonen ved migrenebehandling. Mange leger er ikke klar over hvilke medisiner som kan gi kronisk hodepine.

Fortsatt optimist

– Det ødelegger jo på alle fronter. Jeg kommer alltid til kort, alt jeg gjør blir litt halvveis. Og det gir meg dårlig samvittighet, både overfor jobben og familien. Jeg skammer meg faktisk av og til, kan tenke: «kanskje jeg fikk det anfallet fordi jeg var for sosial i går», sier Madeleine Foldvik.

Hun går langs stranden nedenfor Stretere Camping i Stavern og myser mot solen som er i ferd med å gå ned. Det blåser heftig og bølgene slår uryddig mot sanden, men temperaturen er fortsatt høy til å være i november. Disse spaserturene hjelper på humøret, hun bruker dem som et forebyggende tiltak mot migrenen.

– Barna synes selvsagt det er kjedelig at jeg ikke orker å være like aktiv som de ønsker. Jeg prøver å skjule at jeg føler meg dårlig, sier at «jeg ligger bare på sofaen og slapper av litt». Ofte setter jeg på meg en maske og smiler, selv om jeg kan ha det vondt. Heldigvis er jeg gift med en veldig støttende og omsorgsfull mann som alltid er til god hjelp. Han ser når jeg er i ferd med å få et anfall, og da stepper han inn, forteller 35-åringen.

Det er første gang hun er 100 prosent sykmeldt fra jobb, og hun føler litt på det. «Skal jeg ha det sånn resten av livet?» tenker hun av og til.

– Det er jo ikke noe liv, det. Heldigvis er jeg optimist av natur og har fortsatt håp om å finne noe som virker mot smertene, slik at jeg kan fungere 100 prosent i hverdagen. Alt jeg ønsker meg er noen flere migrenefrie dager.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.