Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Stockholm, Svergie 20220718. Roger Klokset, styreleder i Norsk SAS pilotforening, møter pressen utenfor Näringslivets hus i Stockholm før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB Stockholm, Svergie 20220718. Pilotforbundets Martin Lindgren ankommer Näringslivets hus før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB Stockholm, Svergie 20220718. Den norske mekleren Mats Wilhelm Ruland møter pressen utenfor Näringslivets hus i Stockholm før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB ---

Stockholm, Svergie 20220718. Roger Klokset, styreleder i Norsk SAS pilotforening, møter pressen utenfor Näringslivets hus i Stockholm før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

Stockholm, Svergie 20220718. Pilotforbundets Martin Lindgren ankommer Näringslivets hus før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

Stockholm, Svergie 20220718. Den norske mekleren Mats Wilhelm Ruland møter pressen utenfor Näringslivets hus i Stockholm før mandagens forhandlinger starter mellom SAS og pilotforbundene. Foto: Fredrik Persson / TT / NTB ---

Fra fattiggutt til forbundskansler. Nå er Gerhard Schröder overlatt til seg selv

Tekst

Vil du få varsel hver gang Lars Backe Madsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Berlin/Hannover

Han var fattiggutten som ble tysk forbundskansler og en av verdens mektigste menn. Nå blir Gerhard Schröder fordømt av en hel verden.

– Gerhard Schröder? Nei, hold kjeft, sier den eldre damen med handlenett og kullsvart, flisete hår.

Hun krysser Gustav Heinemann-broen i retning riksdagsbygningen i Berlin. Så snur hun seg og roper med høy, hes røst.

– Han er et absolutt maktmenneske! Jeg skulle aldri ha stemt på ham!

De siste ukene har jeg tilbrakt i Berlin, og hver morgen har jeg passert riksdagsbygningen, som ligger ved den gresskledde Platz der Republik midt i byen. Mange av gatene som fører ned mot plassen er oppkalt etter gamle, tyske statsledere: Willy Brandt-Strasse, Konrad Adenauer-Strasse, Otto von Bismarck-Allee, Paul Löbe-Allee og Ludwig Erhard-Ufer, som ligger ved bredden av elven Spree, der det nå flyter en filtersigarett kvinnen med det kullsvarte håret nettopp har kastet ned fra broen.

Hver morgen siden tidlig i april har jeg lest om tidligere forbundskansler Gerhard Schröder i avisene, som til tross for sin alminnelige høflighet, ikke har vært nådige i omtalen av sin gamle statsleder, eller der Altkanzler, som det heter. Han er blitt strippet for privilegiene han har hatt som tidligere kansler, han er ikke lenger æresborger i hjembyen Hannover og hans partifeller i det sosialdemokratiske partiet har diskutert om de skal ekskludere ham.

Kjell Inge Røkke og Gerhard Schröder utviklet et vennskap for 20 år siden, men Røkke vil i dag ikke uttale seg om sin gamle venn.

Kjell Inge Røkke og Gerhard Schröder utviklet et vennskap for 20 år siden, men Røkke vil i dag ikke uttale seg om sin gamle venn.

Da Russland gikk til angrepskrig mot Ukraina 24. februar, reagerte så godt som alle tidligere og nåværende politikere i den vestlige verden med avsky. Men det var én person som ikke sa noe som helst gjennom hele vinteren og utover våren. Gerhard Schröder hadde sittet i styret for flere av de statskontrollerte, russiske olje- og gasselskapene og var kjent som en venn og alliert av president Vladimir Putin. Vennskapet med de russiske lederne hadde gjort ham til en rik, men utskjelt mann.

Folk lurte på hva han egentlig mente, og hvor han egentlig sto. Støttet han Putin? Ville han fortsette som styremedlem og rådgiver i selskaper som Rosneft, Gazprom og Nord-Stream? Var han villig til å ofre sitt ettermæle og bli en persona non grata i sitt eget hjemland?

I midten av mai sendte jeg der Altkanzler en melding på Linkedin, der jeg ba om et intervju. Han svarte ikke, og hvorfor skulle han det? Han har gått under jorden. Med unntak av ett intervju med en amerikansk korrespondent i mars, har han tiet til alle. Så jeg oppsøkte noen av hans gamle venner for å høre om de kunne hjelpe. Første stopp Berlin, deretter Hannover. Hvem i all verden var og er Gerhard Schröder?

Bestevennen

– Tusen takk for din hyggelige og personlige intervjuforespørsel, skrev den kjente tyske advokaten Götz-Werner von Fromberg i en epost forrige uke.

Få mennesker har stått så nær Schröder som ham. De møttes og ble venner som studenter tidlig på 1970-tallet.

– Som du kan forestille deg, har jeg i det siste mottatt mange forespørsler om intervju fra hovedsakelig tyske medier, og uten unntak har jeg takket nei til alle sammen. Jeg ber derfor om forståelse dersom jeg heller ikke er tilgjengelig for en samtale med deg, skrev han, og takket så for at jeg la igjen mitt telefonnummer.

Jeg sa jeg skulle til Hannover. Han sa han skulle tenke seg litt om.

Professoren og kansleren

– Hjertelig takk for Deres henvendelse, skrev Gregor Schöllgen i en epost dagen etterpå.

Den 70 år gamle forfatteren og historieprofessoren ved Friedrich-Alexander-universitetet i Erlangen-Nürnberg har kjent Schröder i mange år. Han er en av landets mest kjente historikere og samfunnsdebattanter og opptrer til stadighet i tyske medier. I 2015 skrev han den 1040 sider store, autoriserte biografien om der Altkanzler, og i fjor skrev Schröder og Schöllgen sammen et politisk manifest de kalte «Letzte Chance: Warum wir eine neue Weltordnung brauchen», som var et oppgjør med amerikansk hegemoni, der de etterlyste enda tettere samarbeid i Europa, også med Russland. Boken vakte oppsikt i Tyskland.

– Det som for øyeblikket kan sies om Gerhard Schröder, har jeg noen kritiske kommentarer om, skrev Schöllgen videre og la ved en lenke til sin egen hjemmeside.

I en tekst han har kalt «Der Fehler», som på norsk betyr feilen, skriver han om sin dype skuffelse over sin gamle venn.

Schöllgen beskriver i teksten sin avsky for Russlands overfall på Ukraina, og at også Gerhard Schröder gjennom arbeidet med deres felles bok, som utkom for bare ett år siden, gjorde det klart at han var sterk motstander av russernes annektering av Krimhalvøya i 2014.

– At han nå tier, er tragisk, skriver Gregor Schöllgen.

Den anerkjente historikeren antyder at han nesten er ute av stand til å forstå hva som har skjedd det siste året.

– Ja visst, mannen provoserer og polariserer, og noen ganger fornærmer han motparten. Jeg vet hva jeg snakker om. Men Schröder er også en jovial og engasjert, kosmopolitisk og tilpasningsdyktig person. Og han holder ord, en egenskap man sjelden møter i disse dager, skriver han videre.

– Jeg vet dette så godt fordi jeg for noen år siden fikk anledning til å skrive Gerhard Schröders biografi. Dette var mulig fordi Schröder ga meg ubegrenset tilgang til alle kilder, inkludert sine personlige. For en mann med sin historie og i sin stilling er dette helt uvanlig.

Og historien om Gerhard Schröder er virkelig spesiell. Det er historien om fattiggutten som ble en av verdens mektigste menn.

I September 2015 kom den første og eneste autoriserte biografien om Gerhard Schröder. Forfatteren var Hans mangeårige venn, historieprofessor Gregor Schöllgen. Her presenterer de den 1040 sider tykke boken sammen med Schröders etterfølger, Angela Merkel.

I September 2015 kom den første og eneste autoriserte biografien om Gerhard Schröder. Forfatteren var Hans mangeårige venn, historieprofessor Gregor Schöllgen. Her presenterer de den 1040 sider tykke boken sammen med Schröders etterfølger, Angela Merkel.

Hard oppvekst

Vinteren 1944 flyktet den gravide, 31 år gamle Erika Schröder sammen med en venninne fra de alliertes bomber i byen Detmold mellom Hannover og Dortmund, til den bortgjemte, lille landsbyen Mossenberg lenger vest i landet. Hennes mann, den hissige og foreldreløse fengselsfuglen Fritz Schröder, ble sendt som soldat i motsatt himmelretning, til østfronten, og var ikke til stede da hun 7. april fødte sitt andre barn, og sin første sønn, i tussmørket på en brodden bondegård med skittent brønnvann. Et halvt år senere ble Fritz Schröder drept i et bakholdsangrep fra Den røde armé utenfor Klausenburg i Romania. Gutten, som fikk navnet Gerhard, fikk aldri se sin egen far, mens moren giftet seg på nytt og fikk flere barn med forskjellige menn, deriblant sin forhenværende svigerfar.

Familien Schröder talte på det meste åtte stykker, og de flyttet stadig rundt i landet, og hele tiden til småbyer og landsbyer, der de stort sett levde av sosialhjelp. De ble sett på som en flokk med raringer, og naboene kunne stenge døren og late som de ikke var hjemme når de så Schröder-ungene nærme seg.

Gerhard Schröder (øverst til venstre) vokste opp under fattige kår i ulike landsbygder i det vestlige Tyskland. På bildet står han sammen med klassekamerater, men ellers ble hans familie på åtte stemplet som noe rask mange ville unngå å være i nærheten av.

Gerhard Schröder (øverst til venstre) vokste opp under fattige kår i ulike landsbygder i det vestlige Tyskland. På bildet står han sammen med klassekamerater, men ellers ble hans familie på åtte stemplet som noe rask mange ville unngå å være i nærheten av.

Utenfra og inn

I biografien om Gerhard Schröder heter det at familien aldri følte seg godtatt noe sted, og som eldste sønn var Gerhard sterkt preget av utenforskapet under oppveksten. Men han fullførte folkeskolen, og da han var 17 fikk han jobb i en isenkramhandel, som han senere kombinerte med kveldsskole. I en alder av 22, lenge etter de fleste andre, ble han endelig ferdig med gymnaset. Samme året ble han immatrikulert ved universitetet i Göttingen, der han begynte å studere rettsvitenskap, og hvor han traff bibliotekarstudenten Eva, som han snart giftet seg med. Fem år senere besto han sin første juridiske statseksamen, og etter fem år som fullmektig ved tinghuset i Hannover, besto han i 1976 sin andre eksamen. 32 år gammel kunne Gerhard Schröder kalle seg advokat.

– Gerhard Schröder er en av få personer som – med en usedvanlig beskjeden bakgrunn – ikke bare klarte en prestisjetung sivil karriere, i hans tilfelle som advokat, men også en stor politisk karriere, skriver den gamle vennen Gregor Schöllgen i sin nye tekst om der Altkanzler.

Selv om han er dypt skuffet over Schröders fortielser og handlinger i det siste, legger han ikke skjul på sin beundring for det som er en av de mest spektakulære klassereisene i nyere europeisk historie.

BERLIN, 30. MAI 2022
– Gerhard Schröder? Nei, han orker jeg ikke å snakke om, sier en ung kvinne som står og venter på M8-trikken like ved Friedrichstrasse.

Jeg ser meg rundt, og selv om berlinerne er fordomsfrie som få, har jeg et bestemt inntrykk av at der Altkanzlers stil og væremåte ikke er noe som tiltaler berlinere flest. I leserbrev og lokale radioprogrammer er det mange som ytrer seg ufordelaktig mot ham. Ordet grådighet går igjen, og det samme gjør det sammensatte og ikke spesielt sjenerøse ordet Putin-venn. Det er knapt et forsvar for ham noe sted, og inne på M8-trikken tar jeg opp mobilen og gjør et forsiktig forsøk på å få noen i tale.

– Beklager, sier en eldre kvinne på vei til jernbanen med trillekoffert.

– Ikke noe for meg, sier en yngre kvinne, som viser seg å være fransk, ikke tysk.

Politikeren

Mens han fortsatt jobbet i isenkramhandelen, meldte Gerhard Schröder seg som 19-åring inn i det sosialdemokratiske partiet, SPD, men uten at noen tok seg det ad notam. På universitetet drev han med studentpolitikk, men det var først etter studiene han begynte å se for seg en politisk karriere. Kort tid etter at han flyttet til Hannover for å jobbe som fullmektig ved tinghuset, ble han valgt til leder for den lokale foreningen av Die Arbeitsgemeinschaft der Jungsozialistinnen und Jungsozialisten in der SPD, forkortet Jusos, som tilsvarer AUF i Norge.

Gerhard Schröder overtok vervet etter den jevnaldrende Herbert Schmalstieg, som i en alder av bare 28 år ble den yngste overborgermesteren i en tysk storby. Og der Schmalstieg gjorde lynkarriere i lokalpolitikken, var Schröder mer som en skilpadde å regne, og han slet med å få til noen politisk karriere av betydning.

Som 33-åring og nyutklekket advokat ble han riktignok valgt inn i styret til SPD i Hannover, men han måtte tviholde på sine verv i Jusos for å bli lagt merke til i partiet. Da han var 34 ble han endelig valgt til leder for det nasjonale Jusos, men måtte trekke seg etter bare ett år, fordi han var for gammel. I mellomtiden hadde han rukket å pleie omgang med den populære og fortsatt innflytelsesrike, tidligere forbundskansleren og partikameraten Willy Brandt, som blant annet besøkte Jusos-lederen i Hannover. Vervene i Jusos hadde også ført ham oppover på de lokale valglistene, og etter riksdagsvalget i 1980 ble han valgt inn i parlamentet for SPD, før han røk ut etter bare én periode.

Mens han fremdeles satt i parlamentet ble han leder for SPD i Hannover, en by der han snart skulle gjøre seg ytterligere bemerket.

Allerede som ungdomspolitiker ble Gerhard Schröder (i midten) kjent med den populære tidligere forbundskansler Willy Brandt (til venstre for Schröder). De delte troen på å forene øst og vest.

Allerede som ungdomspolitiker ble Gerhard Schröder (i midten) kjent med den populære tidligere forbundskansler Willy Brandt (til venstre for Schröder). De delte troen på å forene øst og vest.

Advokaten

Götz-Werner von Fromberg blir gjerne omtalt som den mest innflytelsesrike advokaten i Hannover, og han er landskjent for sitt vennskap med Gerhard Schröder. Vennskapet startet i 1973, da de jobbet sammen ved tinghuset. Som 25-åring ble Fromberg i 1974 byens yngste advokat, og han etablerte snart sitt eget byrå, som skulle få betydning for Gerhard Schröders videre veivalg og privatliv. Siden Schröder var aktiv politiker, fikk han komme og gå som han ville hos Fromberg & Collegen, der klientlistene ble imponerende. Götz og Gerhard ble det man på barnlig vis kaller bestevenner.

Frombergs nettverk strakte seg høyt og langt, både lokalt og nasjonalt. Da Fromberg i 2015 trakk seg tilbake og hans nære og kjære skulle feire hans nye liv som pensjonist, sto noen av landets kjente næringslivsledere og overborgermester Schmalstieg klare med sine hyllester, og det samme gjorde Klaus Meine, vokalisten i «Winds of Change»-rockebandet Scorpions, som er en av advokatens gode venner. Men Gerhard Schröder var ikke der. De hadde ikke snakket med hverandre på flere år.

Götz-Werner von Fromberg (fra venstre) er god venn av Klaus Meine, vokalisten i det tyske rockebandet Scorpions. Her er de på presseball i Hannover med sin felles venn, forbundskansler Gerhard Schröder, år 2000. De sitter og ser på forbundskanslerens fjerde kone, Doris, som danser en vals med ministerpresidenten i Niedersachsen.

Götz-Werner von Fromberg (fra venstre) er god venn av Klaus Meine, vokalisten i det tyske rockebandet Scorpions. Her er de på presseball i Hannover med sin felles venn, forbundskansler Gerhard Schröder, år 2000. De sitter og ser på forbundskanslerens fjerde kone, Doris, som danser en vals med ministerpresidenten i Niedersachsen.

Da jeg denne uken var på vei til Hannover for å lete etter Schröder, ble jeg oppringt av Fromberg, som noen dager før hadde gjort det klart at han hadde sagt nei til alle medier som ville få ham til å snakke om sin gamle bestevenn.

– Jeg har ombestemt meg, sa han.

– Jeg vil snakke med deg likevel.

– Takk skal De ha, Herr Fromberg.

– Men du må vite at vi ikke lenger er venner. Jeg skal fortelle deg mer om det.

Han begynte å snakke om Gerhard Schröders mange koner.

Pikenes Gerhard

Gerhard Schröder var gift med bibliotekaren Eva Schubach fra 1968 til 1972, da han var nylig uteksaminert jurist. I løpet av de fire årene med sin bibliotekarkone rakk han å treffe lærerinnen Anne Taschenmacher, som han giftet seg med bare noen uker etter at han skilte seg fra bibliotekaren. Ekteskapet med lærerinnen varte helt til han i 1983 ble valgt til leder for SPD i Hannover, da han skilte seg på nytt og snart giftet seg med lokalpolitikeren Hiltrud Hensen. Og det kan nesten se ut som Schröders valg av livspartner går parallelt med hans karrierevalg. Etter noen år som advokat og kun beskjedne politiske verv i lokalpolitikken i Hannover, rykket Schröder mot slutten av 1980-tallet oppover i gradene.

I 1990 ble han valgt til ministerpresident i delstaten Niedersachsen, der han styrte en koalisjonsregjering bestående av SPD og De grønne. Fire år senere ble han gjenvalgt, og trengte ikke lenger støtte fra De Grønne. Hans regjering satte i gang et rigorøst spareprogram og kuttet kraftig i bevilgninger til blant annet skoler og politivesen.

I mai 1990 ble Gerhard Schröder valgt til ministerpresident i delstaten Niedersachsen. Her blir han intervjuet av tysk fjernsyn sammen med sin daværende kone, Hiltrud. Han har vært gift fem ganger.

I mai 1990 ble Gerhard Schröder valgt til ministerpresident i delstaten Niedersachsen. Her blir han intervjuet av tysk fjernsyn sammen med sin daværende kone, Hiltrud. Han har vært gift fem ganger.

Samtidig ble han SPD-leder i delstaten. Og det stoppet ikke der. SPD gjorde et svakt riksdagsvalg i 1994, da den kristeligdemokratiske veterankansleren Helmut Kohl nok en gang ble gjenvalgt. Schröder rykket dermed oppover i det skadeskutte partiet, og internt var det noen som mente han snart burde være i stand til å utfordre lederen Rudolf Scharping og den andre kandidaten, Oskar Lafontaine.

Journalist med opprykk

Han var nå i en posisjon som medførte at han begynte å treffe journalister som skuet litt lengre enn til rådhuset og advokatkontorene i Hannover. En av dem var Doris Köpf, som blant annet hadde fortid som Bild Zeitungs parlamentskorrespondent i Bonn og hadde jobbet som journalist i New York da hennes daværende ektemann var USA-korrespondent for den nasjonale kringkasteren ARD.

Mye tyder på at hun og ministerpresidenten hadde mye å snakke om også etter intervjuene om politiske temaer, og hans hustru, lokalpolitikeren Hiltrud, som nå het Schröder, oppdaget det. Gerhard Schröder ble kastet ut og bodde i mange måneder hjemme hos sin bestevenn Götz-Werner von Fromberg. I oktober 1997 ble skilsmissen fra lokalpolitikeren endelig. Tre uker senere satt han foran presten sammen med sin forlover, som naturligvis var Götz-Werner von Fromberg, og ble gift med Doris Köpf. Fire måneder etter det ble han utnevnt til partiets kanslerkandidat. I oktober 1998 ble Gerhard Schröder valgt til forbundskansler for hele Tyskland.

Schröder og hans fjerde kone, Erika Köpf, feirer valgseieren i 1998, da han for første gang ble valgt til Tysklands forbundskansler. Her er de på vei til riksdagen for innsettelsen.

Schröder og hans fjerde kone, Erika Köpf, feirer valgseieren i 1998, da han for første gang ble valgt til Tysklands forbundskansler. Her er de på vei til riksdagen for innsettelsen.

Forbundskansleren

Etter 16 år med Helmut Kohl ble Schröder den første sosialdemokratiske kansleren i det gjenforente Tyskland, og bare den tredje siden annen verdenskrig. Med seg i regjering fikk han partiet De grønne, som for første gang inntok maktens korridorer i Berlin. Schröders rødgrønne regjering representerte en ny generasjon og fikk fra første dag merkelappen «sekstiåtterregjeringen», ikke minst på grunn av den grønne utenriksministeren og visekansleren Joschka Fischer, som for gamle tyskere ble husket som en militant og revolusjonær demonstrant som var tett på Daniel Cohn-Bendit, lederen av studentopprøret i Paris, og som i 1968 ble arrestert av politiet gjentatte ganger.

Merkelappen passet kanskje en periode. De første årene som forbundskansler var preget av kamper mot høyreekstreme miljøer i det gamle DDR og initiativ for fordømmelse av de nye høyreekstreme politiske kreftene som hadde inntatt maktposisjoner i Østerrike. Noen år senere la han seg ut med USA, da han sa klart ifra at Tyskland ikke ville være med på amerikanernes angrepskrig i Irak. I retur fikk han beskjed fra USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld om at han representerte «old Europe». Forholdet til USA var verre enn på mange år. Men han hadde et godt forhold til norske politikere.

Norges statsminister

– Jeg husker Gerhard Schröder som en omgjengelig person, sier Kjell Magne Bondevik, som var norsk statsminister i mesteparten av perioden da Schröder var forbundskansler.

– Han var hyggelig å være sammen med. Og jeg husker ham som en handlekraftig politiker. Han var lett å føre politiske samtaler med, sier Bondevik.

– Mitt inntrykk var at han virket som en sentrumsorientert sosialdemokrat, og vi sto ikke langt fra hverandre politisk. Blant annet sto vi hverandre nær i en del utenrikspolitiske spørsmål, ikke minst da vi gikk imot USA og invasjonen i Irak, avslutter Bondevik, som ikke har lyst til å snakke om Schröders situasjon i dag.

Forbundskansler Gerhard Schröder og statsminister Kjell Magne Bondevik var statsledere i Tyskland og Norge samtidig i mange år. Bondevik beskriver Schröder som en omgjengelig, handlekraftig og sentrumsorientert sosialdemokrat.

Forbundskansler Gerhard Schröder og statsminister Kjell Magne Bondevik var statsledere i Tyskland og Norge samtidig i mange år. Bondevik beskriver Schröder som en omgjengelig, handlekraftig og sentrumsorientert sosialdemokrat.

Mens han var forbundskansler, ble Schröder også valgt til partileder for SPD. Han fikk stadig mer makt i partiet og landet. Snart skulle han bli kjent som kansleren som strammet budsjettene og gjorde det tyngre å være sosialmottager i Tyskland. Fra å lede en «sekstiåtterregjering», fikk han etter hvert ord på seg for å drive høyrevridd politikk.

Norgesvennen

I likhet med forgjengeren Willy Brandt var Gerhard Schröder en tysk forbundskansler med et slags hjerte for Norge. Ikke bare politisk, men også privat. Gjentatte ganger var han på besøk i Norge, der han ofte traff industrimagnaten Kjell Inge Røkke. Han dro til og med til Molde for å møte Røkke, som selv dro til Tyskland for å møte Gerhard Schröder, blant annet ved verft Røkke og Aker-konsernet eide, og som sysselsatte noen tusen tyskere. I likhet med Schröder har Røkke aldri lagt skjul på at han har gått «livets harde skole», og med ulike midler har de begge nådd toppen av samfunnspyramidene i sine land.

– Forholdet mellom Kjell Inge og Gerhard Schröder var av mer privat karakter, så han vil ikke si noe om dette, sier Røkkes pressetalsmann, Atle Kigen.

Han legger til:

– De har ikke møtt hverandre på flere år nå. Og Kjell Inge er heller ikke typen som omtaler andre folk sånn uten videre.

Forfengeligheten

Gerhard Schröder kommer fra fattige kår, han måtte kjempe til dels brutalt for å komme seg opp og frem, og kanskje er det en slags mangel på medfødt eller nedarvet forståelse for tradisjonell skikk og bruk som førte til at han av en eller annen grunn må ha fått for seg at politikere i hans regjering gjerne måtte gå med blankere dresser og mer fancy klokker enn det tradisjonell diskresjon normalt tilsier. Blant tyskere ble det hvisket om at han virket som en forsinket japp. Og den småkomiske forfengeligheten fikk innimellom storkomiske utslag.

I 2002, mens han som forbundskansler sto midt i en valgkamp for å bli gjenvalgt, gikk han rettens vei etter at nyhetsbyrået DDP hadde intervjuet en såkalt imagerådgiver, som påsto at kansleren farget håret sitt fordi det var begynt å gråne. Schröder vant, og DDP måtte publisere et dementi der det het at kansleren hverken farget eller tonet sitt hår. Samme år ble han gjenvalgt som forbundskansler.

Ut av politikken

Etter syv år som forbundskansler tapte Gerhard Schröder og SPD valget i 2005. CDU vant tilbake makten og Angela Merkel tok over. Det kan ha vært de store reformene i sosial- og arbeidslivspolitikken som førte til nederlaget, men uansett hadde han satt sine spor i tysk politikk.

– Det var en flott og generelt vellykket karriere. Siden den gang har partiet hans ikke engang vært i nærheten av å oppnå de 34,2 prosentene som Schröder vant i det tapte føderale valget i 2005 – til tross for eller kanskje på grunn av reformprogrammet hans, skriver biografen Gregor Schöllgen og legger til:

– Schröder holdt fast ved sine reformer i møte med enorm motstand fra alle kanter, selv om han visste at denne overbevisningen kunne koste ham kanslervervet. Det er ikke mange politikere du kan si det om.

I 2005 måtte Gerhard Schröder tre av som forbundskansler. Angela Merkel fra det kristeligdemokratiske partiet CDU tok over og ble værende i rollen I 16 år.

I 2005 måtte Gerhard Schröder tre av som forbundskansler. Angela Merkel fra det kristeligdemokratiske partiet CDU tok over og ble værende i rollen I 16 år.

Advokat-comeback

Etter syv år i forbundskanslerkontorene i Berlin, flyttet Gerhard Schröder tilbake til Hannover. Han og Doris Schröder-Kopf hadde med jevne mellomrom reist på «ferie» til deres 130 kvadratmeter store leilighet i en jugendvilla i Ludwig-Barnay-Strasse. Nå skulle de bo her fast, gå turer like ved skogholtet der villastrøket møter den zoologiske hagen, og kanskje gå enda oftere til den gamle favorittrestauranten Roma, med den gode raviolien, inne i sentrum. Det siste året som forbundskanslerpar hadde de adoptert sitt første barn fra Russland, en jente. Nå adopterte de sitt andre, en gutt som fikk navnet Gregor. Fra før hadde Doris en datter. De var fem i familien.

Og Gerhard Schröder skulle ta opp igjen sitt virke som advokat.

– Han var alltid velkommen tilbake. Han kunne fremdeles komme og gå som han ville, men han var ute av politikken og vi hadde mye å snakke om, sier Götz-Werner von Fromberg og forteller videre at de to bestevennene hadde flere ting felles, deriblant fotball.

Schröder var et talent på banen, Fromberg ble president i bundesligaklubben Hannover 96.

– Han vokste opp i fattigdom. Jeg vokste opp uten foreldre og måtte klare meg selv helt fra jeg var liten. Vi måtte kjempe fra vi var små, begge to. Men min far hadde vært offiser, så jeg vokste opp i et annet sosialt sjikt enn Herr Schröder, sier han og legger vekt på at han nå er på etternavn med sin gamle bestevenn.

Æresborgeren

Bare noen måneder etter han vendte hjem til Hannover, ble Gerhard Schröder utnevnt til æresborger av byen. Det var hans gamle forgjenger i stolen som lokal Jusos-leder, Herbert Schmalstieg, nå overborgermester på 34. året, som ga ham utmerkelsen. Han kalte ham for «fredskansleren» og «reformkansleren» og bukket så pent han kunne. Mye hadde skjedd siden Schröder i 1972 så med lengsel og misunnelse på hva Schmalstieg var i stand til å oppnå i politikken.

Gerhard Schröder (i midten bak) var en talentfull fotballspiller, her for et lokalt lag i 1960. Senere ble han omtalt som den beste juristen i Hannover på fotballbanen. Han spilte på sentral midtbane.

Gerhard Schröder (i midten bak) var en talentfull fotballspiller, her for et lokalt lag i 1960. Senere ble han omtalt som den beste juristen i Hannover på fotballbanen. Han spilte på sentral midtbane.

Sluttet som advokat

Var det en nedtur plutselig å se seg selv i speilet om morgenen, med ufarget hår og rynker i pannen, på vei til jobben som advokat for kreti og pleti? Kanskje var overgangen fra Nato-toppmøter, EU-toppmøter og møter med Nelson Mandela og paven for stor. Kanskje var det noe annet. Uansett varte det ikke lenge før Gerhard Schröder hengte advokatkappen på en knagg i skapet. Det skjedde i 2010, og kan relateres til en ganske bestemt serie med episoder i mai 2010.

Det skjedde i de dager da Götz-Werner von Fromberg plutselig poserte i alle landets medier med lederne fra motorsykkelbandene Hells Angels og Bandidos. Schröder var selvsagt vel vitende om at hans gode venn i årevis hadde vært advokaten til Hells Angels toppledelse, og han var vel kjent med at den sigarrøykende advokat Fromberg hadde inntatt en slags meglerrolle mellom de to bandene, og han var heller ikke ubekvem med at bandene til slutt skrev under på en såkalt ikkeangrepspakt seg imellom. Men at det skulle skje på hans kontor i Hannover, og at det på kvelden for den seremonielle signeringen av pakten dukket opp et kostebinderi av ustelte og barbariske bandemedlemmer for å feste og bråke i de samme kontorlokalene, ble rent for meget for den gamle forbundskansleren. Gerhard Schröder sluttet så å si på dagen.

Den velkjente advokaten Götz-Werner von Fromberg var Gerhard Schröders advokatpartner, forlover og bestevenn i mange år. Vennskapet skar seg i forbindelse med en episode i mai 2010, der Fromberg inviterte Hells Angels-leder Frank H. og Bandidos-leder Peter M. til inngåelse av en ikkeangrepspakt med påfølgende fest og bråk på deres advokatkontor. Fromberg har fremdeles respekt for Schröder, men de er ikke lenger venner.

Den velkjente advokaten Götz-Werner von Fromberg var Gerhard Schröders advokatpartner, forlover og bestevenn i mange år. Vennskapet skar seg i forbindelse med en episode i mai 2010, der Fromberg inviterte Hells Angels-leder Frank H. og Bandidos-leder Peter M. til inngåelse av en ikkeangrepspakt med påfølgende fest og bråk på deres advokatkontor. Fromberg har fremdeles respekt for Schröder, men de er ikke lenger venner.

– Mitt mangeårige vennskap med Herr Schröder ble avkjølt for mange år siden, sier Götz-Werner von Fromberg til DN.

Han har pensjonert seg og jobber ikke lenger som advokat. Han har viet livet til å snakke om og med alt mellom himmel og jord, og later til å kunne leve greit med at hans forhenværende venn og partner sliter med ettermælet, men hans dannelse og høflighet tillater ham ikke å gjøre tingene verre for Schröder enn de allerede er.

– Det finnes nok ulike forklaringer på hva som skjedde mellom oss. Episodene du refererer til med Hells Angels og Bandidos kan sikkert ses fra flere kanter. Men jeg tror nok det mer handler om private forhold oss imellom. Vi respekterer hverandre fremdeles, men er ikke lenger venner, sier Fromberg, som legger til at han stolte fullt og helt på politikeren Gerhard Schröder.

Den rike og mektige advokaten fra Hannover har alltid tilhørt den sosialliberale delen av venstresiden i tysk politikk.

Putins penger

På et eller annet tidspunkt må også Gerhard Schröder ha bestemt seg for å bli rik, og kanskje var det derfor han begynte å se mot Russland. I likhet med andre tidligere tyske forbundskanslere fra SPD var han interessert i å ha et godt forhold til russerne, og nå som han var ute av politikken og mer som frifant å betrakte, åpnet det seg muligheter. Han fikk et fortrolig forhold til landets mektige president, Vladimir Putin. Samtidig hadde han et vell av kontakter i sitt eget land, og i overgangene og gråsonene deromkring kunne det være mulig å se for seg handlingsrom og utsikter til å tjene store penger. Gerhard Schröder ble lobbyist. Han utnyttet sin egen fortid for å få en rik fremtid.

På relativt kort tid fikk han roller i styret og som rådgiver for ledelsen i Nord Stream 2, som fører gass i rør fra Russland til Tyskland og er kontrollert av den russiske staten. Han fikk viktige roller i både Rosneft og Gazprom og bidro til å gjøre egne landsmenn og andre europeere stadig mer avhengig av russisk olje og gass. For det fikk han rikelig betalt av russerne. Han ble etter hvert nært fortrolig med Vladimir Putin, i den grad det er teoretisk mulig å være fortrolig med en slik mann.

Russland president, Vladimir Putin har de siste årene trukket Gerhard Schröder stadig lenger inn i russisk business og de mørke gangene i Kreml. Men allerede i 2005, mens Schröder fortsatt var tysk forbundskansler, hadde de innledet et vennskapelig forhold. Her er de på vei til Putins 53-årsfeiring i et palass utenfor St. Petersburg.

Russland president, Vladimir Putin har de siste årene trukket Gerhard Schröder stadig lenger inn i russisk business og de mørke gangene i Kreml. Men allerede i 2005, mens Schröder fortsatt var tysk forbundskansler, hadde de innledet et vennskapelig forhold. Her er de på vei til Putins 53-årsfeiring i et palass utenfor St. Petersburg.

Vladimir Putin og hans hustru Ludmila tok i mai 2005 imot Gerhard Schröder og hustruen Erika for å se på en regnfylt militærparade på Den røde plass i Moskva.

Vladimir Putin og hans hustru Ludmila tok i mai 2005 imot Gerhard Schröder og hustruen Erika for å se på en regnfylt militærparade på Den røde plass i Moskva.

– Det er snart 17 år siden han måtte forlate kanslerkontoret. Mye har skjedd siden den gang, også med Gerhard Schröder. Det er legitimt at han trakk seg fra aktiv politikk og søkte og fant veien inn i næringslivet, skriver Gregor Schöllgen, som likevel er skuffet over valgene han tok.

– Jeg var en av dem som ville ha foretrukket at han tok en annen beslutning, og jeg spurte ham hvorfor han ikke heller ville påta seg rollen som en eldre statsmann og kommentere og vurdere den politiske utviklingen. Det var akkurat det hans to sosialdemokratiske forgjengere, Willy Brandt og Helmut Schmidt, hadde gjort med stor suksess. Gerhard hadde erfaringen og potensialet. Han både kunne og kan analysere og komme til kjernen av komplekse problemstillinger. Nettopp dette var også en grunn til hans fremragende egenskaper som valgkampmann, skriver Schöllgen, som i 2015 ga ut den store biografien om Gerhard Schröder.

Det var et monster av en bok på over tusen sider, tre ganger så stor som Schöllgens biografi om Willy Brandt fra 2001. Anmelderen i ukeavisen Die Zeit tok med Schröder-biografien til sin lokale, tyrkiske grønnsakhandler for å veie den, og kunne slå fast at boken veide over to og en halv kilo.

På gaten i Hannover

Jeg har vandret rundt i Hannovers gater en hel dag. Jeg har snakket med Götz-Werner von Fromberg og noen anonyme medarbeidere på SPD-kontorene midt i byen, jeg har vært på restauranten Roma, der det er stadig tettere med veganske retter på menyen, og jeg har gått meg vill i skogholtet ved den zoologiske hagen. Men først og fremst har jeg har gått frem og tilbake i den velbårne Ludwig-Barnay-Strasse for å intervjue tilfeldig forbipasserende personer i det som er Gerhard Schröders hjemtrakter. Gaten er så stille, og man må tilbringe en del tid der før det dukker opp noen som vil si noe. Jeg gikk opp og ned den korte gaten så mange ganger at en yngre kvinne med silketøfler og veskehund til slutt ropte fra trappen foran inngangsporten ved den patrisiske villaen sin at jeg måtte forsvinne før politiet kom.

Men noen rakk jeg å snakke med, og det eneste jeg spurte om, var: «Hvis jeg sier navnet Gerhard Schröder, hva tenker De da?»

Her er Oliver, en tatovert hipster med hårknute som tidlig på formiddagen forvillet seg inn på et av strøkets mange advokatkontorer.

– Når jeg hører navnet Gerhard Schröder, tenker jeg på currywurst og øl.

– Hvorfor?

– Det var det mediene skrev om da han var kansler. Og ellers forbinder jeg ham med kvartalene her, siden han har bodd her.

– Og hva synes De om det han har drevet med de siste årene?

– Med Russland, mener du?

– Ja.

– Han har tjent penger, og det må han vel få lov til.

Her er Holger, den gamle postmannen som i årevis har syklet rundt på blå sykkel og levert brev og post til noblessene i nabolaget.

– Schröder? Usympatisk.

– Ja, vel.

– Jeg skjønner ikke hva han gjorde i SPD.

– Er det Deres parti?

– Ja. Men ikke hans. Partiet skuffer meg stadig. Og Schröder og russerne. Nei, nei, nei.

Her er Heike, en middelaldrende kvinne på vei til en jobb i nabolaget. Hun bor ikke her.

– Jeg har aldri stemt på ham, aldri stemt på SPD.

– Men hva synes De om Schröder som person?

– Jeg aner ikke. Vil ikke si navnet hans.

– Nei.

– Og det med Putin. Ha! Og jeg heter altså Heike.

Og her er resepsjonisten i advokatbyrået som har flyttet inn i gården der Gerhard Schröder en gang bodde.

– Ja, han bodde her.

– Hva synes De selv om Gerhard Schröder?

– …

– De vil ikke si noe?

– …

– Kan De hente en av advokatene, kanskje?

– …

– De vil heller ikke si noe?

– Nei.

Schröders annus horribilis

Gerhard Schröder var i sine glansdager en høyt aktet og elsket politiker i Hannover. I dag er det annerledes. Mens den tidligere forbundskansleren gjennom vinteren og våren har sittet taus og ikke sagt noe om Putins overfall på Ukraina, har hans gamle venner i byens styre og stell diskutert om de skal frata ham æresborgerskapet.

For å komme en eventuell beslutning i forkjøpet, gikk Gerhard Schröder derfor ut og sa fra seg sitt eget æresborgerskap, men det med en begrunnelse det var vanskelig for mediene å ta seriøst. Han kunngjorde sin egen beslutning via sin konto på Linkedin, som også er noe uvanlig. Men det er altså kun derfra han kommuniserer med omverdenen om dagen. Og han har bare gjort det tre ganger.

Hans kone skriver derimot hyppig på sosiale medier, og den våkne leser vil kanskje lure på hvilken kone det nå er snakk om, og det er en som heter Soyeun Schröder-Kim, den femte i rekken. De møttes for noen år siden, men kunne ikke gifte seg før Gerhard Schröder hadde skilt seg fra Doris Schröder-Köpf. Bryllupet med den 27 år yngre tolken fra Sør-Korea fant sted på dagen tre uker etter at skilsmissen med hans forrige ektefelle var et faktum i 2018.

Det forhenværende ekteparet Schröder og Schröder-Köpf møtes likevel fra tid til annen. De krangler nå om eiendomsretten til en av boligene de før bodde i. Schröder-Köpf får nå bistand fra sin nye kjæreste, som er innenriksminister i delstaten Niedersachsen, for SPD. En fremtidig forbundskansler, kanskje?

Hans femte kone er fra Sør-Korea og heter Soyeun Schröder-Kim. Mens han har vært taus om sine relasjoner til Russland, har hun uttalt seg mer ukontrollert.

Hans femte kone er fra Sør-Korea og heter Soyeun Schröder-Kim. Mens han har vært taus om sine relasjoner til Russland, har hun uttalt seg mer ukontrollert.

Tilbake til Berlin

Denne våren har jeg stort sett tilbrakt i Berlin, og når jeg har gått forbi riksdagsbygningen har det vært lett å tenke på Gerhard Schröder. Der Altkanzler har helt siden han gikk av i 2005 hatt «evig kontor» i Riksdagen og andre privilegier knyttet til sin gamle jobb, men dem er han nå blitt fratatt. Krefter i partiet hans har i mange uker diskutert hvordan de skal få ham ekskludert fra partiet. Partiledelsen vil helst ikke gå så langt.

Selv har han ikke foretatt seg noe som helst. Inntil det plutselig en kveld pep i telefonen min. Jeg hadde fått melding på Linkedin, som jeg aldri ellers bruker. Jeg sjekket, men det var ikke fra ham til meg, som jeg i mine villeste fantasier kunne drømme om. Det var imidlertid fra ham, men til hele verden. I en kort melding skrev han at han for lenge siden hadde sagt fra at han ikke skulle være rådgiver for Gazprom, og undret seg over at mediene skrev noe sånt. Og det var det. Ingenting ble utdypet eller forklart. Ti minutter etter at meldingen kom, ble det likevel en nyhet over hele kloden. I noen minutter den kvelden var det toppsaken på BBC. Herværende avis meldte saken. Gerhard Schröder er hot topic.

En siste telefon

Götz-Werner von Fromberg har hatt mye på hjertet, og ringer på nytt når jeg er tilbake i Berlin og sitter ved Platz der Republik og ser tv-journalister rigge opp til sending foran riksdagsbygningen. Den gamle bestevennen vil summere opp sitt forhold til der Altkanzler.

– Gerhard Schröder er en mann jeg en gang kjente meget vel. I dag er han en jeg ikke lenger kjenner, og som er overlatt til seg selv.

Det er muligens grunn til å tvile på om noen av gatene inn mot den gresskledde plassen jeg sitter ved noensinne vil få navnet Gerhard Schröder-Allee. Men ingenting er sikkert i denne verden. Få personer vet akkurat det bedre enn den eldste sønnen til Fritz og Erika Schröder, som ble født i tussmørket på en brodden bondegård med skittent brønnvann i et krigsherjet diktatur i 1944.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.