Investeringene på norsk sokkel blir i år på 213 milliarder kroner, anslår oljeselskapene. I 2024 planlegges det investeringer for om lag 207 milliarder kroner i utvinning av olje og gass. Det viser den kvartalsvise investeringstellingen som Statistisk sentralbyrå publiserte torsdag 17. august.

Målt i nominelle kroner er det bare investert mer på sokkelen i boomårene 2013 og 2014. Fra forrige telling i mai er anslagene oppjustert med henholdsvis 7,8 og 13,7 prosent for i år og kommende år. Det er igjen boomtid i den norske oljebransjen.

28. juni ga olje- og energiminister Terje Aasland grønt lys for 19 olje- og gassprosjekter på norsk sokkel. Dette er investeringer som ble levert inn før utgangen av 2022. De rakk derfor fristen for å bli skattlagt etter de midlertidige skattereglene som ble vedtatt av Stortinget i juni 2020.

Hensikten med skattepakken var at «en ønsket å unngå et for brått og dypt fall i aktiviteten på norsk sokkel». Det skriver Finansdepartementet i proposisjonen hvor dagens skattesystem for petroleumssektoren ble foreslått innført. Skattereglene som nå gjelder på norsk sokkel gjør at selskapene betaler 22 prosent av investeringene selv, mens staten dekker de resterende 78 prosent av kostnadene.

Det betyr også at selskapene beholder 22 prosent av overskuddet, mens staten tar inn de resterende 78 prosentene. Dette er det som kalles for en nøytral kontantstrømskatt. Den sørger for at en investering som er lønnsom for selskapet også er lønnsom for staten. Selskapet og staten får hver tilbake en like stor andel av overskuddet som de dekker av kostnadene.

Under de ordinære reglene frem til 2019 var oljeselskapene og Finansdepartementet uenige om hvor stor andel hver av dem bar av kostnadene ved investeringene. Grunnen til at de var uenige var at de verdsatte fremtidige fradrag ulikt. Men med dagens system, hvor selskapene får fradrag for nesten alle kostnader umiddelbart, er denne problemstillingen nesten helt forduftet.

Hvis man skal evaluere hvor store skattelettelser oljeselskapene har fått under de midlertidige reglene kan det være illustrerende å sammenligne med dagens nøytrale skattesystem. Etter godkjennelsen av de 19 prosjektene i slutten av juni er det nå mulig å summere opp hvor store investeringer som allerede er skattlagt etter de midlertidige reglene, samt anslå de fremtidige investeringene som også faller inn under skattepakken.

Vår nye sikkerhetspolitiske hverdag

Oljeskattekontoret opplyser til DN at for årene 2020, 2021 og 2022 er det investeringer på 281 milliarder kroner som er omfattet av de midlertidige reglene. Anslåtte investeringer fra de 19 nye prosjektene er på 223 milliarder kroner, etter fradrag for Petoros andeler. Petoro forvalter statens direkte eierskap på sokkelen, og betaler derfor ikke skatt.

Det er altså utførte og anslått fremtidige investeringer på 504 milliarder løpende kroner som har fått gunstigere skatt enn dagens regler. Hvor stor støtte har oljeselskapene fått i form av at staten betaler en større andel av investeringene enn den får av overskuddet?

Anslaget DN kommer frem til er om lag 55 milliarder nominelle kroner. Da er det tatt hensyn til at skattepakken ble strammet inn for investeringer fra og med 2023. Dette er sammenlignet med dagens skatteregler.

– Vi ønsker ikke å provosere, men vil ikke vike unna provokasjoner
Vis alle stillinger

Da oljeskattepakken ble vedtatt i juni 2020 var usikkerheten svært høy på grunn av koronapandemien. Oljeprisen stupte og den var faktisk negativ på et tidspunkt. Saudi-Arabia og Russland startet en priskrig. Etterspørselen kollapset og ingen visste når det kom vaksiner.

Men panikken forsvant og vaksinene kom. Russland og Saudi-Arabia slo seg sammen i Opec+. Russland angrep Ukraina og energiprisene gikk rett i været. 2022 ble det beste året noensinne for oljeselskapene. Snittprisen for nordsjøolje gikk fra 43,2 dollar per fat i 2020, til 70,95 dollar i 2021 og hele 99 dollar i 2022. For naturgass var utviklingen enda mer ekstrem. I 2020 var snittprisen 9,5 euro per megawattime for den nederlandske referanseprisen (TTF), mens den steg til 47,6 euro i 2021 og hele 133 euro i 2022. Det viser tall fra Bloomberg.

76 prosent av investeringsstøtten ble gitt etter 2020. 44 prosent blir gitt etter rekordåret 2022.

Trengte virkelig Norges mest lønnsomme bedrifter denne støtten?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.