Høytidelig startskudd ble gitt tirsdag for bygging av de fire nye ubåtene Norge har bestilt fra thyssenkrupp Marine Systems (tkMS). Vel så viktig er at forsvarsministrene Boris Pistorius og Bjørn Arild Gram (Sp) står sammen om en avtale som sikrer utvidet sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid mellom Tyskland og Norge.
Det innebærer et strategisk partnerskap om toppmoderne ubåter, verdens beste blir de kalt, men også at tyske fregatter skal få det Kongsberg-utviklede sjømålmissilet NSM (Naval Strike Missile).
Norge får fire og Tyskland to identiske ubåter av typen 212 CD. Det skjer fra 2029 til 2033. Forsvarsminister Gram er opptatt av dette er den nye måten å gjøre det på. Samarbeid om både anskaffelse og drift gir mulighet for å spare penger. Ubåtene bygges i Kiel, men vedlikeholdet for begge lands ubåter skal skje ved et nytt verft for vedlikehold ved Haakonsvern i Bergen. Det er også avtalt samarbeid om å utvikle neste generasjons sjømålsmissil.
Sikkerhetspolitisk og operativt har Tyskland størst interesse i Østersjøen og østover mot Polen og Baltikum, men vender nå blikket også mot Norge, Nordsjøen og Nordområdene. Dette er selvsagt i norsk interesse, særlig fordi den økonomiske stormakten Tyskland nå sier den vil satse på forsvar.
Operativt vil USA og Storbritannia fortsatt være de viktigste samarbeidspartnerne for Norge. Særlig gjelder det overvåkning av russisk aktivitet i nord. Med tyskerne har det vært mye materiellsamarbeid – både med ubåter og stridsvogner - og operativt på hærsiden. Nå får Tyskland en betydelig utvidet rolle til sjøs.
Forsvaret er godt vant med svimlende pengebruk. De nye ubåtene seiler nå opp som en god nummer to når det gjelder kostbare anskaffelser - etter kampflyene. Totalsum for fire ubåter inkludert våpen, ferdig utviklet og levert er 46 milliarder kroner. Stykkprisen er altså over 11 milliarder kroner.
Hvordan kan nok en gigantinvestering forsvares?
Strategiske anskaffelser som moderne kampfly, fregatter og ubåter er avgjørende. Norge har store havområder – og en farlig nabo, Russland, som har sin viktigste marinebase på Kolahalvøya. Russisk side utvikler også moderne stillegående og slagkraftige ubåter.
Situasjonen er at våre allierte, ikke minst amerikanere og briter, vil ha mer omfattende og aktiv tilstedeværelse i våre nærområder. For Norge blir det da sikkerhetspolitisk ekstra viktig selv å være til stede. Norge må kunne påvirke egen sikkerhet.
Det seiler samtidig opp en vanskelig diskusjon om prioritering. Norge har opsjon på å kunne anskaffe to identiske ekstra ubåter. Opsjonen må utløses neste år. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i sitt fagmilitære råd gått inn for dette. Ja, i rådet fremgår det at en økning fra fire til seks ubåter har høyere prioritet enn en økning fra fire til seks nye fregatter. Analyser viser at det økte antallet vil doble den operative tilgjengeligheten.
Denne vurderingen er ikke hugget i stein, særlig ikke når man ser 30–40 år frem i tid.
Ubåter er best for å avskrekke og kunne bekjempe en fiende i øverste del av konfliktskalaen. De kan også delta i jakten på russiske ubåter – som kan kutte kommunikasjonskabler og senke hangarskip. Skal storbyer som Oslo og London beskyttes, er det viktig å ha oversikt over russiske ubåter.
Fregatter har bredere anvendelse – de har oppgaver i den øverste del av konfliktspekteret, men har også viktige fredstidsoppgaver med overvåkning og kontroll. Fregattene gjør at Norge knyttes tettere på Nato ved at de deltar i større samvirkeoperasjoner og sammen med større fartøysgrupper. Erfaringen har vist at også for fregatter er det for lite med fire, skal den operative evnen bli god.
Men må det velges, blir nok svaret ekstra ubåter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.