– Det er ikke veldig beleilig kan du si. Jeg synes det er vanskelig, for å være helt ærlig. Spesielt siden jeg bor og eier alene, sier Line Lium Gjævert (31).
Det er drøyt ett år siden hun kjøpte leilighet på Grünerløkka i Oslo. Da hadde Norges Bank nylig hevet renten til 0,75 prosent, og varslet at styringsrenten mest sannsynlig ville settes videre opp.
Men det var nærmest ingen som kunne se for seg hvor hurtig og kraftig renteoppgangen skulle bli. Sentralbanken hevet renten i juni, august, september, november og desember i fjor – og hittil i år er styringsrenten hevet to ganger. På ett år er styringsrenten hevet fra 0,75 prosent til 3,25 prosent.
Rentebanen fra mars, som er Norges Banks prognose for styringsrenten, indikerte to rentehevinger før sommeren. Den ene kom torsdag, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache satte opp renten med 0,25 prosentpoeng til 3,25. Hun signaliserte et nytt rentehopp i juni.
– Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni, skriver Norges Bank i pressemeldingen torsdag.
Men flere økonomer tror ikke Norges Bank vil stoppe der. Etter rentebeslutningen torsdag jekket økonomene i Nordea opp renteprognosen, og venter nå at styringsrenten blir hevet i juni, august og september. Det innebærer en rentetopp på fire prosent. Også økonomene i DNB venter at styringsrenten heves helt opp til fire prosent.
Det vil i så fall bety boliglånsrenter på rundt 5,5 prosent. Det stresser Gjævert, som eier leilighet alene og dermed er alene om boliglånsutgiftene.
– Man må prioritere annerledes. Når jeg snakker med venner og kolleger, spesielt de som bor alene, føler jeg at både de og jeg er blitt mer bevisste, sier Gjævert.
Torsdag sa Wolden Bache at dersom kronen holder seg «svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer», kan det bli nødvendig med en høyere rente enn sentralbanken tidligere har sett for seg.
– Mer forsiktig
Årsaken til at DNB- og Nordea-økonomene har oppjustert renteutsiktene, er at den norske kronen har svekket seg mer enn anslått – og at de venter at det vil bidra til høyere inflasjon. Når kronen er svak, blir importerte varer dyrere. Importvarer utgjør en betydelig del av konsumprisindeksen, og vil derfor trekke den samlede prisveksten opp.
Gjævert tror renteøkningene vil sette mange i en trang økonomisk situasjon.
– Jeg er blitt mye mer forsiktig, det er aldri gøy å måtte kutte i budsjettet på ting man synes er hyggelig, men de faste kostnadene øker så mye. Det koster mer enn det smaker, sier hun.
Dersom DNB får rett i sin prognose, og styringsrenten blir liggende på fire prosent ut neste år, tror Gjævert folk flest må innstille seg på en trangere økonomi en stund til.
– Det er bedre å innstille seg på at det skal vare en stund, enn å tro at dette går over raskt – men det er kjedelig om dette blir realiteten, sier Gjævert.
– Alle hater inflasjonen
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sier at Norges Bank ikke har et syn på hvor renten skal ligge, men hvor økonomien skal være – og er dermed nødt til å stramme inn slik at økonomien bremses.
– Det er klart det skal merkes. Alle hater inflasjonen. Det er bare én ting man hater mer, og det er hva man må gjøre for å få den ned, sier Andreassen.
Han venter på sin side en lavere rentetopp enn økonomene i DNB og Nordea, og ser for seg ytterligere to rentehopp fra nåværende nivå.
I september er det to år siden Norges Bank hevet renten for første gang etter det rekordlave nivået under pandemien. Mange økonomer har klødd seg i hodet over at forbruket og sysselsettingen har fortsatt å holde seg høyt, selv med de kraftigste oppjusteringene av styringsrenten på mer enn 30 år.
– Vi allerede har skrudd til, men effekten har ikke kommet gjennom. Mange husholdninger opplever en økning på boliglånsrenten fra under to prosent til fem prosent. Flere har ikke skjønt hva det har å si for privatøkonomien, sier Andreassen.
Han sier det er store forskjeller på husholdningene og hvor mye gjeld de har – men fremover er det bare å bite tennene sammen.
– Jeg tror ikke mange har tatt innover seg hvor mye penger som forsvinner i økte renter. Mange har nå fått en veldig kraftig reduksjon av disponibel inntekt etter rentene er betalt, da må enten pengebruken ned eller låne penger andre plasser, sier Andreassen.
Skal ikke ned til null igjen
Hittil i år har det vært en berg-og-dal-bane i rentemarkedet. Ved årsskiftet trodde flere at rentetoppen var nær – noen trodde at toppen allerede var nådd. Kort tid inn i året steg derimot renteforventningene markant, både her hjemme og verden rundt.
Amerikanske så vel som norske inflasjonstall har gang på gang vist at inflasjonen ikke lar seg så lett temme.
Da mars ankom og bød på bankuro finansmarkedene ikke hadde sett siden krisen i 2008 ble frykten for finansiell ustabilitet høy – renteforventningene falt nok en gang. Tre banker stengte dørene for godt, men den finansielle stabiliteten var under kontroll.
– Det aller viktigste som har skjedd i rentemarkedet det siste året, er at markedet tror at styringsrentene skal litt ned igjen, men ikke til det nivået de kom fra, sier Andreassen.
Ifølge Andreassen venter rentemarkedet at inflasjonen vil falle tilbake raskt, men at realrentene vil forbli høyere enn man er vant med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.